Belgili aqyn, qoǵam qaıratkeri Arman Qanı dúnıeden ozdy
Qazaqstannyń eńbek sińirgen qaıratkeri, halyqaralyq «Alash» ádebı syılyǵynyń laýreaty Arman Qanı 1954 jyly 22 aqpanda Pavlodar qalasynda dúnıege kelgen.
Atasy Qanı – Arqanyń áıgili kúresker aqyny Mádımen aǵaıyn, ájesi Kásip – úsh júzge aty málim Jaıaý Musanyń qyzy. Arman bala kezinen bastap óz jurty men naǵashy jurtyndaǵy sol eki aqynnyń ómiri men ónerin ónege tutyp ósken.
1969 jyly ózi oqıtyn №3 mektep-ınternatta ultshyl jasóspirimderdiń «Jas ulan» atty jasyryn saıası uıymyn quryp, jurtshylyqty otarshyldyqqa qarsy bas kóterýge shaqyrǵan únparaqtar taratyp, óleńder jazǵan. Memlekettik qaýipsizdik komıteti (MQK) oblystyq basqarmasy uıymdy áshkerelegen soń birneshe serigimen birge jazalaý sharalaryna ushyraǵan: «Ulttyq saıasat máselelerindegi óreskel qatelikteri úshin» degen aıyppen komsomol qatarynan, mektepten shyǵarylǵan. Sóıtip, kámelet jasyna jetpeı «saıası senimsiz» adamdar sanatyna jatqyzylyp, bilim alý quqy men baspasóz bostandyǵyna shekteý qoıylǵan. Sonyń saldarynan uzaq jyldar boıy qara jumys istegen.
Arman Qanı orta mektepti de (1976 jyly), joǵary oqý ornyn da (Pavlodar memlekettik ýnıversıtetiniń fılologııa fakýlteti, 1995 jyly) óz qurby-qurdastarynan kóp keıin, syrttaı oqyp tamamdaǵan. 1990 jyldardyń bas kezinen beri buqaralyq aqparat quraldarynda jýrnalıstik qyzmet atqardy.
2005 jyly Qazaqstan Jazýshylar odaǵynyń músheligine qabyldanyp, 2012 -2020 jyldary Jazýshylar odaǵynyń Pavlodar oblystyq fılıalynyń dırektory qyzmetin atqardy.
2012 jyldan beri Qazaqstan Jýrnalıster odaǵynyń múshesi.
Qazaqstan jas aqyndarynyń «Qarlyǵash» ujymdyq jyr jınaǵyna Arman Qanıdyń 31 óleńi engen (Almaty, «Jalyn» – 1984 j.). «Ar aldynda» (Pavlodar, «EKO» – 2001 j.), «Qyzyl túnektegi aq burqaq», «Tamshylar» (Pavlodar, «EKO» – 2004 j.) «Shyndyqpen betpe-bet» (Almaty, «Qazaqparat» – 2006 j.), «Juldyzdy tuman» (Pavlodar, «Kereký» – 2008), «Sen jáne men» (Astana, «Folıant» – 2012), «Úılesim» (Pavlodar, «Brand print» – 2014), «Baıanaýyl jyrlary» (Pavlodar, «Parasat» – 2014), «Qarashyǵymdaǵy beıneler» (Pavlodar, «EKO» – 2019 j), «Kereký jyrlary» (Pavlodar, «EKO» – 2020 j), «Týǵan jer tósinde», «Zamandastar» (Pavlodar, «EKO» – 2021 j) jınaqtary jaryq kórgen.
Marapattary: «Qurmet» ordeni (2021 j.), «Qazaqstannyń eńbek sińirgen qaıratkeri» (2013 j), halyqaralyq «Alash» ádebı syılyǵy» (2016 j), «Pavlodar oblysyna sińirgen eńbegi úshin» (2012 j), «Pavlodar qalasynyń qurmetti azamaty» (2015 j), «Baıanaýyl aýdanynyń qurmetti azamaty» (2013 j), «Maı aýdanynyń qurmetti azamaty» (2020 j) ataqtarymen marapattalǵan. Qoǵamdyq-saıası ómirdegi belsendiligi úshin «Qazaqstan Respýblıkasynyń Táýelsizdigine 20 jyl» (2011j), «Qazaqstan Respýblıkasynyń Táýelsizdigine 25 jyl» (2016 j), «Pavlodar oblysyna 75 jyl» (2012 j), «Qazaq handyǵyna 550 jyl» (2015 j), «Jeltoqsan oqıǵasyna 30 jyl» (2016 j), «Nevada-Semeı» qozǵalysyna 25 jyl» (2014 j) merekelik medaldary jáne Reseı Lermontov komıtetiniń Qaısyn Qulıev medaly (2019 j) berilgen. Sondaı-aq «Til janashyry» qurmet belgisimen (2015 j), «Tarıhı ádilettik» qoǵamdyq komıtettiń, halyqaralyq «Qazaq tili» qoǵamynyń alǵyshattarymen marapattalǵan.
