Prezıdent tapsyrmasy: Memlekettik holdıngter men ulttyq kompanııalardyń tıimdiligin anyqtaý

NUR-SULTAN. QazAqparat – QR Prezıdentiniń baspasóz hatshysy Berik Ýálı memlekettik holdıngter men ulttyq kompanııalardyń tıimdiligin anyqtaý týraly Memleket basshysy Qasym-Jomart Toqaevtyń tapsyrmasy qalaı oryndalǵanyn málim etti, dep habarlaıdy QazAqparat.

2019 jylǵy 2 qyrkúıektegi Memleket basshysy Q.J. Toqaevtyń «Syndarly qoǵamdyq dıalog – Qazaqstannyń turaqtylyǵynyń órkendeýiniń negizi» atty Joldaýynda aıtyldy:

«Úkimet esep komıtetimen birlesip, memlekettik holdıngter men ulttyq kompanııalardyń tıimdiligin anyqtaý úshin taldaý júrgizýi tıis».

Oryndaldy:

- Esep komıteti jalpy kvazımemlekettik sektordyń 15 sýbektisi men oǵan qarasty 71 uıymdy tekserip, 45,2 trıllıon teńge kólemindegi qarjyǵa aýdıt júrgizdi.

Tekseris qorytyndysy boıynsha jalpy qarjynyń 5 paıyzynda zań buzýshylyqtar anyqtalǵan, sonyń ishinde:

1) qarjylyq zań buzýshylyqtar – 0,2%;

2) aktıvterdi tıimsiz josparlaý jáne paıdalaný – 4,8%.

Tekserilgen kvazımemlekettik sektor sýbektileriniń tizimi:

«Samuryq-Qazyna» Ulttyq ál-aýqat qory» AQ, «Báıterek» UBH» AQ, «QazAgro» UBH» AQ, «Astana LRT» JShS», «KEGOG» AQ, «Qazaqtelekom» AQ, «Qazaqstan temir joly» UK» AQ, «Samuryq-Energo» AQ, «Aqtaý teńiz saýda porty» AQ, «Qazatomónerkásip» Ulttyq atom kompanııasy» AQ, «Birikken hımııa kompanııasy» JShS, «Samryk-Kazyna Constraction» AQ, «QazMunaıGaz» UK» AQ, «Taý-Ken Samuryq» AQ.

Anyqtalǵan problemalar:

- rettelmegen jáne ashyq emes dıvıdendtik saıasat;

- korporatıvtik basqarýdaǵy eleýli kemshilikter;

- satyp alýdyń edáýir bóligin konkýrssyz jáne kóbinese úlestes kompanııalar arqyly júzege asyrý;

- aktıvterdi tıimsiz basqarý.